Vi beholdt Vargebakkens Iris etter kullet til Frøya og Tarras i 2021. Det viste seg at hun har meget gode avlsegenskaper, så i 2024 begynte vi planleggingen av valper på Iris. Les mer om dette på kullsiden.
Iris (oransje og hvit) er en fantastisk jakt- og familiehund. Middels stor (56cm), lettbygd kropp, nydelig feminint hode, vakker lys, myk, silkeaktig pels. Et herlig gemytt, utrolig kosete hund som ikke kjenner til begrepet "intimsone". Hun ligger gjerne helt oppå brystet til sine eiere med hodet helt inntil våre. Rolig og avslått inne. Maser aldri om morgenen, men er alltid den hunden som først melder seg til tjeneste når det klargjøres til tur. Ute er hun alltid på jobb (i sitt hode er hun på jakt). Er hun i trekksele er det alltid full gass, noe som gir super trening for henne i vintersesongen når vi kan gå på ski, eller når vi sykler i forbindelse med opptrening før høstjakten. I møte med andre hunder utenom tjeneste er hun ydmyk. På fjellet er hun fullstendig avvisende om andre hunder er innpåslitne - hun er på jobb og vil ikke forstyrres.
I sommerferien svømmer hun daglig flere hundre meter. Trygg alene, enten det er hjemme, i bilen, ifm overnatting på reise eller i bånd utenfor en butikk. Bryr seg ikke om smell fra hagleskudd, tordenvær. Blir ikke bilsyk eller sjøsyk, og har reist alene med fly til Nord-Norge uten å bli stresset. En lettdressert hund som er tøff og uredd.
Hennes aller første jaktprøvestart. Ringebufjellet 2022.
Jaktmessig har hun et utmerket søk i god kontakt med fører. Hun tjuvreiser aldri, avanserer, står godt og reiser villig. Enorm jaktlyst, bestandig full gass. I pauser i jakten finner hun fort roen og får dermed også utnyttet tid i felt til restitusjon. Irriterende piping er ikke-eksisterende.
Link til profil på dogweb. Mer nyttig info på dogweb gjennom Norske Engelsksetterklubb. Gå til NESK-basen og søk opp Vargebakkens Iris. Der kan man se at hun aldri er slått i fugl, har 12-2 i score mot makker og økende viltfillerindeks, nå 117.
Iris er stilt på én utstilling der hun fikk Excellent. Se kritikk:
Feminin helhet, vackert velskuret hoved med utm propsjoner, vakker lepplinje, velburne øron , korrekt bett, tilreklig hals, nogot framskutte skuldra, bra rygg og lend, nogot fallende kors, knapt forbrøst, tilreklig brystkorg, bra bein og tassar, vacker pels og farg, rør seg med bra steg fra siden, nogot marktrang bak, bra pels og farge, triv temp. Pdf-versjon fra dogweb.
Som nevt på "om-siden" er Iris vår første hund som vi stiller på jaktprøver. Vi gikk ydmyke til verket og stilte opp på alt av treninger og hadde gode mentorer. Regnet med at vi ikke ville gjøre alt rett, men fallgrubene var vesentlig flere enn vi hadde trodd. Vi har gjort vår del av nybegynnerfeil, men har analysert, konferert og lært av dem alle.
Vår filosofi med Iris som unghund var å passe på å ikke dressere hardt for å oppnå ro i oppflukt, da det kan være skadelig på lang sikt med tanke på fuglearbeidet. Her bommet vi litt med ikke å lese individet godt nok. Det var lite å frykte med Iris, da hun har enorm jaktlyst. Burde ha skrudd til tidligere. Det var først høsten hun var 2.5 år at hun var godt nok dressert til å ha RIOS. Sånn sett var det egentlig litt tidlig å stille på UK-prøver, for vi blåste et par unødvendige sjanser på 1. UK pga manglende dressur. Men tross det var vi veldig fornøyd med uttellingen i UK. I hennes 4 første starter var det fugletomme fjell. I de 4 siste startene var det fuglearbeid i samtlige, og to premier. 2.UK og 1.UK. Og på alle hennes 8 UK-prøver fikk hun identisk score: 5 5 6 4 4 4 (norm for førstepremie, for de som ikke kjenner skalaen). Det var ikke tvil om at vi hadde med et stort talent å gjøre.
Djerv reis
Første høsten som voksenhund brukte vi til jakt og trening, med mål om å få RIOS på AK-nivå. Det fikk vi til, men gjorde noen nye treningstabber på vinterfjellet før den kommende vårsesongen. Det er langt til fjells for oss, så man trener når man først er på fjellet - ikke bare når det er optimalt. Og da vi var på fjellet i denne perioden, var det dårlig vær og lette ryper. De var stort sett på vingene før vi kom innpå dem, og det var tydelig at Iris også hadde hatt mange slike situasjoner med rype uten at vi fikk det med oss. Dermed ble RIOS gradvis utvannet, og vi blåste mange premier på det. Likevel greide vi en 2.AK den første vinteren, noe vi var fornøyd med.
Den påfølgende høstsesongen var vanskelig med lite fugl og tørre/varme forhold, så ingen fuglearbeid på prøve, selv om sitt'n igjen var perfekt under taksering og jakt. Vinteren 2025 hadde vi trent mye, og trodde vi skulle ha gode muligheter til nye premier, men da hadde vi et nytt problem. Plutselig var det turboføre i fjellet, og på begge prøvehelgene vi stilte på i vinter ble Iris for stortgående. Igjen en nybegynnerfeil. Vi hadde sovet i timen etter hennes gode søk i UK og den første tiden etterpå, og var ikke forberedt på hva en stor motor og lett føre kunne gjøre med en slik hund. Vi burde ha jobbet aktivt med å begrense søket, både på trening og prøve. Målrettet trening på dette ga gode resultater på senvinteren. Det ble ikke flere prøvestarter i 2025 i påvente av løpetiden, som vi regnet med skulle komme i begynnelsen av april 😊. Nå gleder vi oss til nye prøver i 2026.
Villig reis og komplett ro i oppflukt