Valpen 

Når valpen har begynt å forstå «innkalling», «sitt», «bli sittende» innendørs, kan du så smått begynne med å trene «fot». Jeg mener ikke at du skal vente med å trene «fot» til disse dressurmomentene er befestet, men valpen må forstå hva de betyr, det vil si at den setter seg når du sier «sitt» hvis det ikke er noe som forstyrrer den. Valpen er da kanskje 3 måneder gammel. 

Det er viktig at du får kontakt med valpen før du starter å trene «fot». Snakk med valpen for å få den til å se opp på deg. Vær positiv og blid i stemmen, da får du en oppmerksom valp. Bruk gjerne en godbit, eventuelt en gjenstand valpen er interessert i (ball/tauknute el.). Du kan stryke valpen ved øret og munnviken for å få bedre kontakt. 

Begynn treningen med å få valpen til å gå «på plass» inne. Sett valpen ned ved din venstre side, få kontakt. Lokk valpen med deg. Gå noen meter. Ros valpen hvis den er flink. Når du stopper, sett den ned og gi den ros og eventuelt en godbit. Jeg gir ingen «på plass>>-kommando i begynnelsen. Når valpen klarer å holde fokus og går «på plass» 20 meter, kan du begynne å si «på plass», eventuelt «fot» rett før du starter å gå. Det er selvfølgelig viktig å rose valpen når den gjør rett. Det vil si når valpen går riktig ved din venstre side og ikke når den er en meter foran deg. 

Etter hvert kan du korrigere med «nei», hvis valpen ikke følger med. Gi ny kommando og ros når valpen igjen gjør rett. Husk å trene veldig korte avstander og økter i starten slik at du ikke fremprovoserer feil. Det er ikke om å gjøre at valpen skal lære alt første dagen. La valpen få tid på seg. 

Når du lykkes inne, kan du begynne å trene ute. Men sørg for at du ikke trener et sted hvor du får unødvendige provokasjoner som for eksempel andre løse hunder. Det blir for vanskelig på dette stadiet.

La valpen være mest mulig løs, så sant du har anledning til det. Det er helt unaturlig for en valp å stikke av når den er liten. Den er altfor usikker til det. Men det vil jo alltid være områder der du er nødt til å ha valpen i bånd, for eksempel på grunn av trafikk. Da setter jeg på valpen en trekksele og bruker en elastisk strikk som festes til denne. Når trekkselen er på, er det lov å snuse og trekke i båndet. Når kobbelet er festet til halsbåndet, må valpen gå på plass. Vær hundre prosent konsekvent med bruk av utstyret slik at valpen vet forskjell på når det er lov å trekke i båndet og ikke. Da blir det enkelt for valpen. Over tid kan jeg garantere et positivt resultat. Du kan ikke forvente at en liten valp skal holde konsentrasjonen oppe over lange strekninger i starten av opplæringen. Det er dessuten en umulig oppgave å passe på at valpen ikke trekker i båndet. 

Gå til et område der du kan slippe valpen løs. Sett valpen ved din venstre side. La valpen bli sittende, gi den et «ja»-signal. La den løpe fra seg i 10 minutter. Kall valpen inn noen ganger når det passer. Så er tiden moden for en liten økt med «på plass»-trening. 

Du skal forlange av valpen at den følger med deg og ser opp på deg. Du skal kun trene svært korte økter, for eksempel i 5 min. hvor valpen må ha full konsentrasjon på deg. Hvis du ser at valpen blir uoppmerksom, korriger med «nei» og gi ny kommando. Ros når den er flink. For å kommunisere bedre med valpen, er det lurt å skifte retning ofte. Da får du valpen litt bak deg i stedet for foran. Å kommunisere med en valp som går foran deg er vanskelig. Er den litt bak deg, kan du bøye deg ned og sørge for ny kontakt. Du snur deg 180 grader sammen med valpen til høyre. Husk å rose når valpen er flink. 

Husk: Du skal ikke korrigere med kommandoordet «på plass». Kommandoordet blir da negativt belastet. Korriger med «nei». Hvis ikke det er nok for at valpen skal gå pent «på plass», så gi et lite kontant napp i kobbelet, samtidig som du sier «nei» og så gjentar du kommandoordet. Ros valpen. straks den er på rett plass. Hvis du ikke roser for rett handling, vil den ikke skjønne hva det er du vil den skal gjøre. Uteblir rosen, vil valpen snart henge etter deg. Det vi ønsker er en blid og logrende hund som oppmerksomt følger med oss. Etter hvert som valpen blir eldre, stiller vi strengere krav. Du kan forlange at valpen går pent «på plass» over lengre strekninger uten å trekke i båndet. Du kan kreve at valpen går «på plass» uten å få godbiter.

Hva skal du forvente av valpen? 

Målet er at valpen skal sitte pent ved siden av deg uten at du holder den fast. Det er viktig at du samtidig trener «bli sittende» som vist lenger opp. Du kaster ballen, og når du sier et blidt «ja», kan den få lov til å hente ballen. Valpen kommer tilbake til deg uten at du løper ifra den og avleverer ballen pent når du sier «slipp»> eller «takk». 

Hvis valpen gjør det riktig med en gang, slipper du å løpe ifra den. Du behøver kanskje heller ikke å erte opp valpen med ballen før du kaster. Det krever litt trening for å få til øvelsen og du må være ekstra flink til å gjøre de riktige handlingene til rett tid. Det er også forskjell på valper. Noen er lette å motivere slik at riktig atferd utløses raskt, andre er vanskeligere. Ha som utgangspunkt at hunden ikke skal motiveres mer enn at den utfører det du ønsker av den. Ellers kan stressnivået ofte bli for høyt og feilinnlæring skje. Hvor mye du skal motivere valpen din, kommer an på hvordan den reagerer. La meg trekke fram et par eksempler. 

Har du en valp som er vanskelig å motivere, må du kanskje bruke litt tid på å erte den opp med å sprette ballen. Når du først kaster ballen, má du kaste den 15-20 meter for at valpen skal løpe etter den. Kan hende må du slippe valpen mens ballen fremdeles er i bevegelse. 

Har du en valp som er lett å motivere, skal det lite til for at atferden utløses. Kast ballen for eksempel 10 meter, vent til ballen ligger i ro. Så kan du slippe valpen, som du i dette tilfellet bør holde igjen. 

Har jeg en valp som er lett å motivere og går fram på samme måte som med valpen i det første eksempelet, ville resultatet høyst sannsynlig bli at valpen ble så bytteorientert og ivrig at den ville stikke av med ballen. Altså ville jeg ikke lykkes med øvelsen. 

Har jeg en valp som er vanskelig å motivere og går fram som med valpen i det andre eksempelet, vil resultatet bli at valpen ikke vil hente ballen i det hele tatt. Altså vil jeg heller ikke lykkes med den. Det er viktig å motivere valpen akkurat passe. Man må se hva slags emne man har mellom hendene og legge opp treningen deretter. Dette gjelder all innlæring.

Problemer og forslag til løsning 

Valpen griper ikke ballen med munnen. Valpen skyver ballen bortover med frembeina eller er helt uinteressert i ballen.
For å øke hundens lyst til å gripe med munnen kan du øke hundens interesse for byttet ved å drive med litt drakampøvelser, slik at hunden blir mer giret på å ta objektet. Du kan få kjøpt baller med en snor i, hvis du drar denne på bakken bort fra valpen, blir det mer spennende. En tauknute er ofte også veldig spennende. Lykkes du ikke med noen av disse gjenstandene, kan du feste en rypevinge i en snor og erte opp valpen med denne. Da garanterer jeg at valpen griper. Dette skal kun gjøres ved behov. 

Valpen stikker av med ballen.
Innkallingen er for dårlig befestet, og du må trene på dette. Eventuelt kan valpen være veldig byttefokusert og har ikke noe ønske om å gi fra seg skatten. Hvis det siste er tilfelle, kan du holde valpen i et vanlig kobbel. Kast ballen like ved, og når valpen har fått tak i ballen, drar du valpen rolig tilbake til deg mens du roser den. Bytt deretter ballen med en godbit. Godbiten må være så god at valpen synes det er bryet vært å slippe. Etter hvert som valpen lett gir fra seg gjenstanden, kan du feste en langline på halsbåndet til valpen. Nå får valpen løpe litt lenger etter ballen, og når den får tak i ballen, roper du på den med blid stemme og tauer den inn. Pass på at valpen ikke får en bråstopp i langlinen like før den når ballen. Det kan være nok til at ballen oppfattes som ufyselig. Husk også å trene på at valpen skal godta at du tar fra den matfatet, tyggebein, tøfler, hansker og lignende. 

Vær klar over at valper som var veldig flinke da de var mellom 7 og 10 måneder, kan begynne å stikke av med ballen når de blir eldre. 

Valpen bare tygger på ballen.
Gå igjennom de innledende øvelsene om valpeapport. Hvis du venter for lenge med å løpe fra valpen, er det større sannsynlighet for at den legger seg ned og tygger på ballen. Løper du fra valpen straks den har fått tak i ballen, vil den som oftest ikke ha tid til å legge seg ned og tygge. Da er det viktigere for den å løpe etter deg. Hvis du etter gjentatte forsøk ikke lykkes, og valpen konsekvent legger seg ned og tygger på apporten, hopp over hele valpeapporten. Gjennomfør heller apport når hunden er gammel nok. 

Valpen slipper ballen på vei inn til deg.
Det avgjørende her er hvor langt du løper vekk fra hunden, og når du velger å sette deg ned på huk for å ta imot valpen. Prøv å løpe litt lenger, vent til valpen er akkurat passe langt borte før du setter deg ned på huk og tar imot. Prøv deg fram.