Styrk samholdet med hunden din med disse kontaktøvelsene
Det er rett og slett sånn at jo mer vi gjør sammen med hunden vår, desto bedre kontakt og samarbeid får vi. Selvsagt belager dette også på hvordan vi trener, og hvilke metoder vi velger å bruke.
Dersom du bruker positive metoder styrker vi hele veien samholdet mellom oss og hunden. Når det er sagt er det selvsagt også spesifikke øvelser og ting vi kan gjøre for å øke- og styrke grad av kontakt og samarbeid. Her skal vi se på tre metoder for å trene kontakt med hundene.
Kontaktøvelser
Noe av det aller viktigste med disse øvelsene og hundetrening generelt er å ikke gå fort fort frem. Man skal trene på hundens premisser og legge opp til at du og hunden lykkes, dette er utrolig viktig for fremgang og motivasjonen.
Det anbefales at man bruker små godbiter når man trener. Da kan dere trener mer, uten at hunden får i seg for mye.
1. Blikkontakt
Med kontakt her menes blikkontakt. Vi ønsker at hundene skal kunne holde blikket vårt, og oppsøke blikkontakt i ulike situasjoner. Derfor trener vi også mye kontakt fra de er valper.
La oss ta utgangspunkt i at hunden ikke har gjort dette før.
1. Vis hunden at du har en godbit og putt denne i munnen.
2. Sitt rolig og vent til hunden møter blikket ditt.
3. Med en gang hunden møter blikket ditt spytter du ut godbiten så hunden får den.
I begynnelsen er det viktig at belønningen kommer så raskt som mulig etter hunden har sett deg i øynene, dette for å koble belønningen med blikkontakten.
Når du har gjort dette noen ganger, og hunden raskere tar kontakt, kan du putte en godbit i munnen uten at hunden ser det. Vent igjen på kontakt og spytt ut. Etterhvert kan du se om hunden kan drøye kontakten, altså holde blikket ditt lenger før den får belønning.
2. Kontakt med omvendt lokking
Når hunden begynner å mestre denne øvelsen begynner vi også å jobbe med en noe vanskeligere kontaktøvelse - kontakt med omvendt lokking.
1. Ha en godbit i hånden og hold den åpen foran hunden.
2. Hvis hunden forsøker å ta godbiten lukk hånden raskt.
3. Hånden åpnes igjen så snart hunden ikke forsøker å ta godbiten.
Ofte må man åpne/lukke hånden flere ganger før hunden forstår at den må gjøre noe annet for å få belønningen. I begynnelsen kan det være lurt å holde hånden med godbiten i litt på siden av hundens ansikt. Jo nærmere godbiten er snuten til hunden, desto vanskeligere vil øvelsen være.
Når hunden ikke prøver å ta godbiten er hånden åpen, og vi sitter og venter på kontakt. Ved første blikkontakt sier vi værsågod og gir godbiten til hunden. Her er det viktig at vi er tydelig på tillatelsen til å ta godbiten, både ved at vi sier værsågod og ved at vi beveger hånden min slik at hunden får godbiten, kontra at den tar den.
Som i øvelsen over er det viktig at de første belønningene kommer så snart hunden tar kontakt. Når hunden begynner å mestre øvelsen kan vi begynne å gjøre den vanskeligere.
Neste steg i denne øvelsen er at hunden skal kunne holde kontakten lenger, og mens vi begynner å bevege hånden sakte mot snuten dens. Bryter hunden kontakten når vi beveger på hånda, plasserer vi hånda tilbake til utgangspunktet før vi begynner på nytt.
3. “Ikke rør”-leken
Vi kan også leke en «ikke rør» lek med kontakt. Vi legger ut godbit (en eller flere) rundt hunden.
Prøver hunden å ta den dekker vi den til. Hunden skal her også ta kontakt og få tillatelse til å ta belønningen.
Tips når du trener kontakt med hunden
Ønsker man vanskeligere øvelser her kan man trene på å legge ut flere godbiter, i tillegg til at man kan plassere godbiter på hunden.
Å variere type godbiter man bruker er også lurt. Da beholder hunden gjerne motivasjonen lenger, og den går ikke lei av belønningen.
En av grunnene til at disse tre kontaktøvelsene er gode, er at vi lett kan øke vanskelighetsgraden. Vi kan derfor bruke disse øvelsene gjennom hele hundens liv, uansett hvor rågode de blir på kontakt. Vi øker vanskelighetsgraden ved å øke kravet om hvor lenge kontakten skal holdes, eller vi øker grad av forstyrrelser. En forstyrrelse kan f.eks. være at det trilles en ball ved siden av hunden og hunden skal fremdeles holde kontakt.
Hver gang vi gjør en øvelse vanskeligere for hundene følger vi “regelen” at om hunden gjør feil to ganger på rad, gjør vi øvelsen lettere gang nummer tre. Da enten ved å senke kravet om hvor lenge den skal holde kontakten, eller ved å gjøre forstyrrelsene enklere.
Vi bør være stille (ikke rose) i de 3 øvelsene. Dette fordi vi vil at hunden selv skal tenke og finne ut av hva som er det riktige å gjøre. Hunden VELGER da å møte blikket vårt for å få godbit, istedenfor at vi BER om kontakt.
Slik får vi hunder som også søker kontakt med oss frivillig f.eks. på tur. I begynnelsen når hundene mine snur seg og søker kontakt på tur, roser vi og belønner dette. Som med all annen adferd får vi mer av det vi fremelsker. Dette fortsetter vi med, men godbiten forsvinner gradvis.
Vi styrker båndet mellom oss og hunden slik at hundene lettere også vender seg mot oss i vanskelige situasjoner. En slik type situasjon kan for eksempel være en passering av en utagerende hund. At hunden vår da er trygg på kontaktøvelser vil gjøre det enklere for både deg og hunden å passere uten spesielt ubehag.